Berit Sandnes

I grenselandet mellom personnavn og bebyggelsesnavn

Foredraget handler om navn som kan denotere både person og gård. Typen er fremst kjent fra Dalarna, hvor de tradisjonelt har vært kalt gårdsnavn. Inger Larsson har foreslått en alternativ term ekonym.

Her analyseres et skånsk materiale. De skånske navna som ligner ekonymer er normalt genitivsellipser: Han hade sina väga förbi Brokens. Bengt Pamp påpeker: "För den nutida språkkänslan i Bjäre är de genitiviske ortnamnen och de genitiviske elliptiska personbeteckningarna identiska". Brokens kan altså referere både til en gård og en person. De kan også arves både via en person og via en gård.

I Skåne er ekonymene avgrenset til muntlig navneskikk og lokal brukerkrets. Dels har de en rent praktisk funksjon i et samfunn med et begrenset utvalg perssonavn, dels fungerer de som identitetsmarkører: ekonymet knytter en person til både slekt og eiendom og rotfester dem i en lokal sammenheng.

Avslutningsvis stiller jeg spørsmål om skikken med å gi gårder navn etter personer og at bruksnavn basert på personnavn kan arves ikke er mer omfattende enn man har antatt.